Reise til Madeira

Avreise fra Oslo Gardemoen direkte til Funchal kl 12.20 med ankomst kl 16.25. Hotellet ligger i en gammel hage like ved en stor park som bærer navnet etter den hellige Catarina. Hagen favner åtti tusen kvadratmeter og ligger i en skråning med flott utsikt over byen, havna og havet, omgitt av dammer som bugner av lotusblomster og liljer.  Alle plantene i hagen er forsynt med skilt som opplyser om plantens navn, og i avdelingen for stedegne arter kan man se både øyas berømte fennikel, som hovedstaden er oppkalt etter, og dessuten ville orkideer, de spesielle madeira-margerittene, et av de opprinnelige laurbær-trærne, geranier, gigantiske smørblomster og engsoleier, og mange andre. Man må heller ikke glemme den gule, tindrende kanarifuglblomst som er øyas nasjonalblomst. 
Et av de viktigste produktene på 1400- og 1500-tallet, var sukkerrør, en tropisk plante som ble dyrket på Indonesia for 2000 år siden, og som ble innført til Madeira og Kanariøyene, de eneste steder i Europa hvor den kunne dyrkes. Det var grunnlaget for Madeiras første økonomiske storhetstid.

Middag på hotellet om kvelden.

Etter frokost tar vi en byvandring. Vi ser det vakre gamle teateret, byparken, og byens festning, og vi vandrer bortover den store avenyen under jakarandatrærne. Da er vi kommet til den vakre rådhusplassen og står foran Museu de Arte Sacra, museet for hellig kunst. Museet inneholder en rekke fremragende malerier utført av flamske mestere fra 1400- og 1500-tallet, bilder som sukkereksportørene på Madeira tok imot som betaling.

Høydepunktene i museet er tre malerier av De hellige tre konger, utført av tre anonyme mestere omkring 1500. Ved siden av dette er berømte nederlandske kunstnere svært godt representert.  «Jesus blir tatt ned fra korset» av Gerard David er en av dem. Hans bilde av nedtakelsen av korset var svært populær, og ble kopiert av mange kunstnere. Versjonen i Funchal utforsker det grusomme og groteske ved henrettelsen. Et madonnabilde av David henger for øvrig i Nasjonalgalleriet i Oslo. Av Joos van Cleve har, museet tre fine bilder. Kunstneren er født omkring 1485 i Cleve. I Antwerpen virket han i 1511 og 1512, og var en av de første som introduserte landskaper som bakgrunn for Bibelfortellingene. På et av bildene hans besøker erkeengelen Gabriel Maria og forteller henne at hun er blitt befruktet av den hellige ånd. Erkeengelen holder et septer i hånden, et vitnesbyrd på at han er guddommelig. Marias ansikt er preget av en rystelse som varte livet ut. «Maria Magdalena» av Jan Provost henger også her. Hun står under en baldakin som symboliserer et sengeleie der ekteskapet skal fullbyrdes og bærer krukken med salve som minner om at hun en gang salvet føttene til Jesus. Provost er en av de aller fineste flamske renessansemalerne. I 1503 ble han ansatt som hoffmaler hos hertug Filip av Burgund. Han er en av de første kunstnerne fra Flandern som malte nakne mennesker og mytologiske motiver.  Et av bildene hans skildrer en øm og myk Maria, en kvinnelig velgjører, som står sammen den rødkledde apostelen Jacob. Han opptrer også i det praktfulle bilde av Didricks Bouts, som regnes som en av de aller fremste malere i sin tid. De fem kunstnerne vi nå har nevnt, er representert i de store galleriene i Europa.

Vi spiser lunsj på egenhånd i byen og går deretter samlet til Reids hotell der vi drikker te og spiser scones.

William Reid, opprinnelig en skotsk bondegutt, bestemte seg for å bygge et stort luksushotell i Funchal i 1880-årene. Hotellet bader i nostalgi, et minne fra kolonitiden med eleganse og atmosfære, eksotiske hager og golfbaner, luksuriøse restauranter og strålende salonger. Like berømt er hotellet blitt på grunn av de berømtheter som har bodd her. Det var for eksempel den østerrikske keiserinne Elisabeth, som dro hit flere ganger blant annet i 1893, fire år etter at sønnen, Rudolf, arvingen til den østerrikske keisertronen tok sitt eget liv.  I november 1921 kom også den siste østerrikske keiser Karl til Funchal etter et mislykket forsøk på å gjenreise keiserhuset i Østerrike. Av andre gjester på hotellet nevner vi nobelprisvinneren i litteratur George Bernard Shaw og Winston Churchill.  Han er kjent som dramatiker, men kanskje mest som mannen bak kjempesuksessen med «My fair lady». Ellers ble Winston Churchill stamgjest på hotellet etter et opphold her i 1950. Året etter ble valgt til førsteminister i Storbritannia. Også den norske maleren Johan Fredrick Eckersberg fant motiver herfra, så tidlig som i 1852.

Felles middag om kvelden.

Vi drar med ferje til den paradisiske, naturskjønne øya Porto Santo, som var en av de tre kaptein-provinser på 1400- og 1500-tallet. I dag trekker den 9 kilometer lange gylne, sandstranden mange badegjester i sesongen.

Vi lander litt nord for hovedstaden, den lille idylliske, Vila Baleira som består av små, gamle hvitkalkede hus, blant annet et hvor Columbus skal ha bodd med sin familie, som i dag huser et lite, men svært interessant Columbus-museum som viser hvilken betydning denne øya vest i havet har hatt for hans senere bedrifter Her er det flere gode restauranter, en av dem serverer en utsøkt Caldeirada.

Vi besøker dessuten rådhuset og et kultursenter. Rådhuset er fra 1400-tallet med våpenskjold og kongekrone. Kirken er fra 1420. Vi tar en liten vandretur opp til utsiktspunktet Portela med de gamle vindmøllene og vakker utsikt over havna og sydkysten, og for de som vil vandre mer i heiene, er det mange tilbud nær Vila Baleira.

Lunsj underveis, og middag i Funchal om kvelden.

Da portugiserne kom til øya, oppdaget de at mens den varme sørsiden av øya var regnfattig og tørr, med en årlig nedbør enkelte steder, regnet det i bøtter og spann opp i fjellene, og ikke minst på nordsiden. De begynte derfor å bygge renner av stein som førte vannet fra høydene og ned i lavlandet. Langs vannveiene bygde de små stier, for rennene måtte repareres og vedlikeholdes. I dag innbyr de på store naturopplevelser, og vi har valgt en som er intim, lett å gå og dessuten full av spennende blomster og trær.

Vi drar med buss til Paradisdalen og vandrer langs en overgrodd vannvei mellom eik, sedertrær, pinjer, frukttrær, morbærtrær og eukalyptustrær. Vanningssystemet er for lengst ute av bruk, og deler av strekningen er ganske gjengrodd. Men etter hvert støter vi på flere vannveier, som forgrener seg til ulike små bondegårder nedover i lia. Her vokser store enger med erteblomster i ulike farger og en frodig vegetasjon av sjeldne trær og blomster.

Etter en ca. tre kilometers vandring i relativt flatt terreng kommer vi i utkanten av byen Camacha. Her henter bussen oss og bringer oss til en restaurant, der vi spiser lunsj.

Over alt kan vi se massevis av bunter med lange vidjekvister som folk har plukket i de regnvåte liene på nordsiden av øya, og som nå blir forvandlet til kurver, stoler og bord, sterkt etterspurt. Er vi heldige opplever vi også folkedans og folkeviser utført av kvinner og menn i lokale folkedrakter. Byen byr også på en ultramoderne kirke og et etnografisk museum.

Etter lunsj og shoppepause drar vi hjem med bussen til hotellet. Om kvelden middag på en bacalao-restaurant.

I dag bringer vi med oss lunsj og vandrer ut på den østligste pekefingerlignende odden på øya, oppkalt etter den hellige Laurens. I nord og sør skyller sjøen mot klippefylte strender, og da portugiserne kom til Madeira, vokste det en spesiell type furu her som egnet seg utmerket som skipstømmer. Dessuten fant portugiserne trær med en plantesaft portugiserne kalte drageblod, som man brukte til å farge og å lakkere møbler med. Skogen ble derfor raskt uthogd.
I dag er odden en skogløs hei med slake sørskråninger og stupbratte skrenter i nord. Stien er forsynt med trapper og gelender flere steder, men går for det meste i de sørvendte liene og kan forseres av både ung og gammel. Turen tar drøyt 3 timer tur-retur og begynner der veien slutter, ved Baia da Abra, der det står bord og benker. 
Av og til fører stien ut på den stupbratte nordsiden, men man kommer uproblematisk frem til murhuset der oppsynsmennene holder til. I fint og klar vær ser man lett de tre fredete øyene i vest, der det lever ville geiter og mange typer firfisler, samt sjeldne fugler. Her finnes også en edderkopp, som er giftig og kan være dødelig for mennesker. På den minste av de tre øyene lever også en sjøfugl som finnes bare her og på Capo Verde. Ved oppsynsmannens hus er det benker og bord, og her nyter vi vår medbrakte lunsj, før vi vandrer den samme ruten tilbake, nå med Madeiras høyeste fjelltopper for øyet.

Felles middag om kvelden.

Karsten informerer dagen før om de sentrale severdighetene i Funchal og omegn, og vil følge de som føler seg i stand til det, på en tolv kilometer ganske tøff fjelltur, den såkalte kongeveien, over fjellet fra nord til sør. Felles middag om kvelden. 

Etter manges mening er dette reisens høydepunkt.

Vi drar fra hotellet klokken ni, og turen går først sørover til den lille fiskerbyen Câmara dos Lobos, der Winston Churchill satte opp staffeliet sitt da han besøkte øya i 10 dager i januar 1950. Ellers er byen kjent for sin pittoreske havn med små fisker-hus, sine skjenkesteder, sine fargerike fiskebåter av tre, som nå nærmest er museale, sin lille kirke med maleriene av sjøfolkenes helgen San Telmo, og av sine berømte drinker.

Fra Câmara kjører vi videre til Ribeira Brava, en større by med en vakker kirke viet den hellige Benedikt, et flott etnografisk museum for hele øya og et livlig handlestrøk. Herfra svinger vi nordover og kjører oppover en bratt dal til det indre av øya der vi ved hotellet og stedet Eucuemada kommer til et utsiktspunkt i 1100-meters høyde. Så begynner turen nedover til kysten på nordsiden, der vi stanser i São Vicente, den mest fargerike og pittoreske byen på hele øya, også med en fin kirke, og omgitt av vinmarker som gir bedre vin enn noen andre steder. Her finnes maleriske smug, trappegater, plasser, restaurerte hus, gammeldagse forretninger, fortauskafeer og en helt særegen atmosfære. Her spiser vi lunsj. 

Så går ferden langs den ville nordkysten østover forbi mange små byer til Santana som er berømt for sine hvitkalkete A-formede hus, casa do colmo, hvis tak rekker ned til bakken, som er et minne om en byggeskikk portugiserne tok med seg fra Europa på 1400-tallet. Fra Santana går veien videre østover til Porto da Cruz, der en promenade langs havet forbi en gammel sukkerfabrikk og et nedlagt fort med vingårder og sukkerrørsplantasjer i lia ovenfor er det man husker lenge.

Til slutt bruker vi noen tid i øyas eldste by, Machico, som er restaurantbyen, festivalbyen, med to festninger og en mange hundre år gammel klassisk bebyggelse. Og så går veien tilbake til hotellet og en avskjedsmiddag der på fado-restauranten Arsenio.

Dagen til fri disposisjon fram til avreise til flyplassen. Lunsj på egenhånd.

På veien til flyplassen tar vi  en avstikker til pilegrimskirken på Monte, med den lille treskulpturen av jomfru Maria og den sorte kisten til Østerrikes siste keiser. Her kan man shoppe de siste suvenirer og besøke enda en botanisk hage med flisemalerier helt tilbake til 1600-tallet av en kvalitet man sjelden ser.     

Norwegian har avgang direkte fra Madeira kl 17.10, ankomst Oslo Gardermoen er kl 23.10.