Der ingen skulle tru med Oddgeir Bruaset

Vi reiser fra bussterminalen i Oslo klokka 09.00 og setter kursen mot småbruket Skifterud i Telemark.

Første dag besøker vi det brattlendte småbruket Skifterud i Tinn kommune i Telemark, der Gaby Larsen fra Færøyene og Rupert Derben fra Tyskland driver med hest og handemakt, i samsvar med den gamle bondekulturen. De to møttes i Christiania i København og levde der i noen turbulente, men også lærerike år, før de kom vandrende til Tinn med hest og vogn og et par geiter. De har en spennende historie å fortelle, og de serverer selvlaget bondekost av råstoff de henter fra garden, som de driver økologisk.

Om kvelden sjekker vi inn på Skinnarbu Hotell. Det blir foredrag med Oddgeir og felles middag.

I dag går vi om bord i rutebåten «Fjellvåken» som et par måneder hver sommer seiler på Møsvatnet. Reisemålet vårt er Argehovd i nordenden av innsjøen, hvor Anne Gro og Åsmund Løvås driver en av de mest høytliggende og avsidesliggende gardene i landet. Ved siden av å være gardbruker og nyrydningsmann er Åsmund snekker og bygger hytter, han er turistvert og forsyner avsidesliggende hytter med brensel og proviant, og for Norsk Hydro arbeider han som snømåler. Anne Gro var byjente som 21 år gammel og tre måneder på veg med den førstefødte ble med kjæresten til fjellgarden, uten å ha peiling på gardsdrift og husdyrhold. Men hun var lærenem og ble fort en driftig bondekone. DNT-hytta Mogen ligger en kilometer unna, og her blir vi servert en smakfull lunsj.

Vi returnerer til Skinnarbu på kvelden og samles til felles middag.

Etter en god frokost drar vi til Eidfjord i Hardanger og besøker den spektakulære fjellhyllegarden Kjeåsen, som ligger 530 høydemeter over Simadalsfjorden. Lenge måtte en nesten være fjellklatrer for å ta seg til gards, men i forbindelse med en kraftutbygging ble det tidlig på 1970-tallet bygd en bratt og smal bilveg oppetter fjellet, og den skal vi kjøre når vi besøker garden.

I nærmere 60 år har Oslo-jenta Bjørg Wiik bodd på Kjeåsen, de fleste åra helt alene, Hun kom der for å hjelpe en aldrende tante, og hun ble værende. «Jeg har levd et rikt liv», sier hun, når hun tenker tilbake på alle turistene hun har møtt og blitt venn med. Nå er Bjørg blitt 92 år gammel og lever det meste av tiden i barndomshjemmet i Oslo, men er vi heldige, får vi møte henne der hun helst vil være.

Vi stopper for lunsj på Vøringsfossen Hotell og sjekker inn på Stalheim Hotell på kvelden. Her blir det felles middag.

Etter en god frokost sjekker vi ut fra hotellet og kjører til Luster. Her besøker vi Geirr Vetti på fjellgården Skåri. Geirr er en bygutt fra Bergen som helt fra han var liten drømte om å bli fjellgardsbonde. Letingen etter en velholdt fjellgard førte ikke fram, og han måtte ta til takke med en som lå i ruin. Godt hjulpet av sherpaer har han reist mer enn tjue hus på garden, slik de en gang stod. Hver sommer har sherpaene kommet i stadig større flokker for å bære stein og bygge steinhus. Etter at det meste av byggeaebeidet på Skåri er avsluttet, har Geirr skaffet arbeid til sherpaene ved at de restaurerer gamle eller bygger nye fjellstier rundt om i landet. Hver sommer kommer et femtitalls sherpaer for å bygge stier og steintrapper. Geirr lønner dem etter norske tariffer, og i det fattige Nepal blir han på det nærmeste hyllet som en konge.

Fra Skåri går veien over Valdresflye til Beitostølen.  Her sjekker vi inn på hotellet Radisson Blu for middag og overnatting.

På den siste dagen drar vi til Høvda i Valdres og besøker sølvsmeden Inger Norunn Solhaug. Sammen med den tyskfødte ektemannen sin, Rainer Solhaug, kjøpte hun en fraflyttet og forfallen husmannsplass, som de restaurerte og omskapte til en ren eventyrgard. I et av husa innredet Inger Norunn sølvsmie, mens trekunstneren Rainer laget en snekkerbu i et annet. I tillegg hadde de noen sauer og griser, og de skapte en frodig bær- og grønnsakhage, trass i at garden ligger 750 meter over havnivå. For et par år siden ble Rainer sjuk og døde, men Inger Norunn fortsatte arbeidet i sølvsmia, sammen med et par medhjelpere. Høvda er vel verdt et besøk.

Vi stopper for lunsj på vei tilbake til Oslo.