Reise til Peloponnes og Athen

Avreise med SAS fra Gardermoen kl 12.20 direkte til Athen, hvor vi ankommer kl. 17.10.  I det behagelige greske klimaet foregår livet - og lunsjene - utendørs når vi kommer til april måned.  Vi installerer oss på Hotel Stanley, sentralt i Athen. På hotellet er det en stor takterrasse med basseng og solstoler og en bar, samt en flott utsikt blant annet til Akropolis. 

Vi møtes om kvelden til felles velkomstmiddag på hotellet.

Vi skal erobre Athen! Kl. 09.00 går turen til det nasjonale arkeologiske museet. Det rommer verdens største samlinger fra antikken. Dette er vårt hovedmål denne dagen. 

Vi får sjansen til å gå bakover i tid fra den klassiske perioden, i lag på lag. De livlige freskomaleriene fra Santorini og Kreta minner oss om at minoerne skapte den første avanserte kulturen i Europa, rundt år 2000 f.Kr. Skriftspråket deres, Linear A, har ingen greid å tyde.   

Den første store kulturen på fastlandet, den første virkelig greske sivilisasjonen, fra ca. 1600 til 1100 f.Kr. har fått navn etter Mykene, den mektigste av en serie bystater.  Skriftspråket er nå Linear B, en forløper til gresk. Vi skal senere besøke Mykene (på Peloponnes), men det er her i museet i Athen vi får se bl.a. de imponerende smykkene og dødsmaskene i gull som ble funnet der. 

Etter museet tar vi bussen til Akropolis-høyden. På noen få tiår etter perserkrigenes slutt i 480 f.Kr. ble Akropolis-høyden omskapt til en by av templer. Her ble grekernes guder tilbedt og feiret, ofte i svært livlige former.  

Grekerne utmerket seg ved å kombinere sin modernitet – kunst og vitenskap - og det nære forholdet de hadde til sine gamle guder.  

Dagens lunsj inntas i Plaka. Buss tilbake til hotellet.  

Middag på egenhånd. Ola vil gi tips om restauranter. 

Vi starter vår utforskning av Peloponnes. Vi skal overnatte i Olympia, kultstedet hvor ellers krigerske grekere gjennom 1000 år møttes til fredelig kappestrid. Vi legger veien dit gjennom et vakkert landskap, typisk for Peloponnes, hvor høye fjell ringer inn grønne, fruktbare daler og sletter. Kort tid etter å ha krysset Korintkanalen går turen til fjells til Kalavrita – med en spektakulær, smalsporet jernbane. Kalavrita har en dramatisk historie; kjent som martyrlandsbyen etter tyskernes massakre her i 1943. Her startet dessuten frigjøringskrigen i 1821. Idag er landsbyen kanskje mest kjent for skisenteret noen kilometer høyere opp i fjellet. 

Etter lunsj tar bussen oss videre ned til Olympia, på vestsiden av Peloponnes, hvor vi puster ut og sjekker inn på Hotel Olympia Asty.  Middag på hotellet om kvelden. 

Kjørelengder: Athen – Kalavrita 180 km, ca 3 timer (inkl togturen). Kalavrita – Olympia 96 km, ca 2 ½ time. 

Etter frokost står en spennende sightseeing på programmet.  
Mange opplever Olympia som et av de mest magiske stedene i Hellas. Stadion ligger der nesten som i antikken, 120 meter lang. Startstreken og målstreken er bevart. Det er riktignok ikke lenger plass til 45 000 tilskuere. Til gjengjeld slipper kvinner, som ikke fikk lov til å beskue de nakne mannlige atletene, nå inn. 

På veien til stadion passerer vi ruinene etter kjempetempelet til ære for Zeus, samt det bedre bevarte tempelet til ære for hans kone (og søster!) Hera. Det er ikke tilfeldig. Idrettslekene som templene var til ære for gudene. Og det var derfor, for å vise gudene respekt, at de stridbare grekerne la ned sine våpen for å møtes til fredelig kappestrid hvert fjerde år. Dette mønsteret med templer, stadion og vanligvis også teater, finner vi også ved de andre panhellenske kultsteder, som Delfi, Nemea og Epidauros. 

I Olympia hadde idrettslekene likevel et spesielt rituale. Ved et alter for Hestia, hjemmenes og ildstedenes gudinne, brant en ild uten stans så lenge lekene varte. Ilden i Olympia har siden 1896 igjen blitt tent hvert fjerde år og blir brakt til byene som står som arrangør av de moderne olympiske leker. 

Etter lunsj i Olympia går turen til Nafplion, som er en av de mest tiltalende byene i Hellas. Over oss troner det imponerende venetianske forsvarsverket Palamidi -– sluttført bygget mellom 1711 og 1716. Alle de viktigste havnebyene på Peloponnes ble kontrollert av Venezia i flere hundre år. Byen ble nylig hedret med en plass på CNNs uoffisielle liste over de 15 mest attraktive, rikholdige småbyene i Europa.  

Hotel Park i Nafplion rett ved gamlebyen skal være vår base i 4 netter. Alt kan nås til fots fra hotellet. 

Kjørelengde: Olympia – Nafplion: 3 timer 15 minutter 

Om kvelden er det felles middag ved den vakre strandpromenaden. 

Lettere program i dag – vi holder oss i Nafplion. 
Byen yrer av liv. Her finner vi dessuten nøkler til å forstå mye av grekernes historie de siste 1000 år.  

Vi starter med en liten byvandring som blant annet forklarer hvordan Nafplion i 1829 ble den første hovedstaden i det moderne Hellas – og hvordan stormaktene til slutt lot Hellas frigjøre seg fra tyrkerne og gjorde en 17 år gammel tysk prins fra Bayern til gresk konge.  
 
Etter den felles byvandringen er det «fritt fram» til vi møtes til felles middag om kvelden på en restaurant ved havnepromenaden. I Nafplion vil alle på egen hånd kunne finne noe etter sin egen smak.   
 
Korsfarere erobret Nafplion fra Det øst-romerske riket (Bysants) på 1200-tallet (e.Kr.) Deretter vekslet makten i flere runder mellom Venezia og tyrkerne (osmanerne).  

Alle har bygd borger og har også på andre måter satt sine spor på byen. Det er snaue 1000 trappetrinn opp til det store venetianske festningsanlegget Palamidi. Utsikten er storslått. Den restaurerte festningen Bourtzi på en liten øy 400 meter fra byen kan nås med båt.  
 
Den velholdte gamlebyen med smale gater og flotte torg minner mer om Italia enn om Hellas. Nærheten til Athen og til Mykene og Epidaurus gjør turismen til en helårsindustri som gir grunnlag for et stort utvalg av restauranter og butikker, med rike shoppingmuligher.  

Gamlebyen ender i en vakker, hellelagt gangvei langs sjøen nesten fram til bystranden Arvanitis (12-15 minutter), hvor man kan bade. Fra vårt hotell går det en mer direkte vei til bystranden, slik at den kan nås på 10 minutter.  

Felles middag om kvelden. 

Vårt hovedmål idag er Mystras ved Sparta, cirka 2 timer fra Naufplion.  

Mystras er ikke så kjent kanskje, men det er en liten juvel på UNESCOs verdensarvliste. Beliggenheten, i en skråning med storslått utsikt, er utsøkt. Her lå det en by med næmere 20 000 mennesker. Vi skal begi oss inn i en ny epoke – mindre kjent for de fleste utlendinger, men desto viktigere for grekerne. Det østromerske riket eller Bysants, dominert av gresk kultur, språk og religion, besto i 1000 år etter at Roma og det vestromerske riket falt i år 476. 

De vakre ruinene forteller to historier. Først om fyrstedømmet for ‘frankiske’ (franske og italienske) korsfarere opprettet her etter å ha angrepet Konstantinopel/Bysants i 1204. For det andre; ‘Bysanterne’ erobret Mystras raskt tilbake fra frankerne. Her fikk Bysants en ny, siste blomstring. Mystras ble en slags hovedstad nr 2. Her fikk Bysants en ny, siste blomstring og Mystras ble et forbindelsesledd mellom den antikke greske kulturen og den gryende renessansen i Italia. Vi skal vandre gjennom ruinene, i en vakker bakkeskråning. Det går an, for de som synes bakken er for lang og bratt, å konsentrere seg om de nederste delene. 

Etter lunsj på restaurant Xenia setter vi kursen tilbake til Nafplion. 

Middag på egenhånd.

Vårt hovedmål denne dagen er det berømte teateret i Epidauros, som er en del av kultstedet for legevitenskapens far, Askeplios.

Vi skal derfor også se restene av det som kanskje er verdens eldste sykehus. Det gamle teateret i Epidauros ligger vakkert til, bygd inn i en dalside omgitt av furutrær. Teateret er svært godt bevart, kanskje det best bevarte byggverket fra Antikken. Det rommer 14 000 mennesker, og akustikken er fantastisk. Det er fortsatt i bruk hver sommer. Hvis man skal klage på noe, måtte det være at enkelte deler av repertoaret ikke er byttet ut på over 2000 år!  

Etter å ha besøkt teateret, vandrer vi gjennom ruinene på sykehusområdet og får et lite innblikk i hvordan diagnostikk og behandling, inkludert både drømmeterapi og kirurgi, foregikk for 2500 år siden.  Askeplios utførte angivelig mirakler som ga ham berømmelse utover Hellas grenser, og han ble hvert fjerde år hyllet med en festival i Epidauros, med både teaterstykker og idrettsleker.    

Etter besøket i Epidauros som egentlig er en del av et kultsted for legevitenskapens gud, Askelpios, inntar vi felles lunsj i en sjarmerende fiskerlandsby i nærheten. Dette blir vårt siste fellesmåltid før avreisen fra Naplion, og da kan det passe med en litt lang lunsj på ekte gresk maner.  
 
Det er 45 minutter tilbake til Nafplion. Da kan det være tid en hvil eller for å rusle rundt i de hyggelige gatene i gamlebyen. Her mangler det ikke på innbydende små kafeer og restauranter som på kvelden kan friste med enda flere greske småretter – mezedakia. En vakker promenade leder dessuten til bystranden, 10-15 minutter fra sentrum.

Middag på egenhånd.

Avreisedagen er kommet, men med Nafplions sentrale beliggenhet rekker vi mye før skal sjekke inn på flyplassen utenfor Athen klokken 16.   

Det er bare en halvtime fra Nafplion til Mykene, som i likhet med Epidavrus dagen før står på Unescos verdensarvliste. Mykene er en av Hellas store attraksjoner. Ja, det er her historien om  grekerne og det greske språket starter. Mykene var den mektigste bystaten i den første, store og ubestridelig greske sivilisasjonen, mellom 1600 og 1100 år f.Kr. Det er få steder i Hellas hvor myter og historie går over i hverandre som i Mykene. Kongen av Mykene, Agamemnon, ledet angivelig ekspedisjonen til Troja i Lilleasia for å befri den skjønne Helene, ca. 1200 år f.Kr. Det ga materiale til Homers Iliaden og Odyssevs og til mange av de antikke teaterstykkene som er en levende del av europeisk kultur den dag i dag.   
 
Ruinene av borgen og de rike gravene i Mykene ble funnet av den tyske amatørarkeologen Heinrich Schillemann på 1870-tallet, fordi han var blant de få som tok Homers beretninger i Iliaden bokstavelig, om 'Mykene, rik i gull'. Utgravningene har avdekket en overraskende avansert by. Her ble det ført regnskap på leirtavler, på en tidlig form for gresk - Linear B. Hvis vi skal tro Homer, har Agamemnon mange ganger gått gjennom Løveporten i Mykene, som har stått der i over 3000 år. Og som vanlig for de gamle grekere - de bygde sine byer og templer på steder med vakker beliggenhet. Så også i Mykene. 
 

På veien videre mot Athen legger vi inn et stopp ved Korintkanalen, som er like imponerende idag som da den sto ferdig i 1893. Lunsj inntas på en hyggelig restaurant ved Athens riviera.  Vi er fremme ved flyplassen to timer før flyavgangen som er kl. 18.00, med ankomst Oslo Gardermoen er kl. 20.50.