Reiseblogg
Dublin og Irland
Reisetips fra Terje Tjelle
La meg bare begynne med én ting: Irland, den grønne øya, er ikke bare grønn fordi det regner mye. Den er grønn fordi den er levende, boblende og full av sjel – og kanskje litt Guinness. Og midt i det hele ligger Dublin, en by jeg nå har besøkt så mange ganger at jeg vurderer å søke om dobbelt statsborgerskap (og medlemskap i det lokale nabolagskoret).
Så ja – å reise til Dublin er ikke bare en tur, det er et lite eventyr.
Et eventyr med toner av fele, duft av malt og historier som klistrer seg til sjelen. Hvis du ennå ikke har vært der så pakk kofferten, still inn kroppen på pub-rytme, og dra. Det er som å komme hjem til en del av familien du ikke visste du hadde.
Sláinte!
En kjærlighet som har vokst med årene
Det er over 25 år siden jeg satte mine bein på irsk jord for første gang. Først som nysgjerrig turist, så som arbeidssjel i byens livlige gater, og etter hvert som reiseleder for alskens kor og korps som jeg har dratt med meg over havet.
Og vet du hva? For hver pint, hver pubkonsert, og hvert "Sláinte!" har jeg bare blitt mer og mer glad i denne fortryllende flekken på kartet.
Musikken - der pubvegger og tin whistle smelter sammen
Hvis du noen gang har lurt på hvor musikk kommer fra, så er svaret: Irland. Punktum.
Den irske musikktradisjonen er like sterk som smaken på en 12 år gammel Jameson, og minst like rørende. I Dublin får du musikk servert til frokost, lunsj og kvelds – gjerne med en god porsjon latter og en fele som nesten begynner å ryke.
Og så er det Riverdance. Jeg har sett det live. Jeg har forsøkt det hjemme på stuegulvet. Resultatet? En vond ankel og et nytt og dypere respektforhold til irsk dans.
Historie - blod, tårer og uendelig mange puber
Dublin er mer enn musikk. Det er også en by full av historie. Ikke sånn tørr, støvete historie du sovner av på museum, men ekte, dramatisk, revolusjonær historie med slagord og barrikader og pint-glass i hånda. Politikk, handel, opprør og helter – alt sammen tett vevd inn i byens sjel.
Og midt i denne historien ligger Guinness-bryggeriet. Det er mer enn bare en fabrikk – det er et nasjonalt monument. Å besøke Guinness Storehouse er som å gå i pilegrimsferd, bare med bedre utsikt og et velsmakende klimaks i form av en pint på toppen av bygget.
(Tips: Be om en kløver i skummet. Det er turisttegn, ja, men du får alltid et smil fra bartenderen.)
Mat og drikke - hjertet i irsk kultur (og mage)
La oss snakke om noe annet som er viktig: mat og drikke. Det er ikke gourmet, det er ikke Michelin – men det er ekte. Irish stew, fish & chips, soda bread og smør som smaker som om det kom rett fra en poetisk ku i Wicklow-fjellene. Og whisky! Den er ikke bare for gamle menn i tweed – den er for alle som vil kjenne smaken av irsk landskap i hver dråpe.
Og pubene – åh, pubene. Det finnes flere puber i Dublin enn nordmenn som sier "Nei takk, jeg trenger ikke mer potetgull". Hver pub har sin egen sjel, sine egne stamgjester, og alltid en eller annen fyr i hjørnet som kan spille alt fra "Danny Boy" til Coldplay på mandolin.
Irland - våre slektninger i vest
Det er noe med irene som får oss nordmenn til å føle oss hjemme. Kanskje det er det krøllete håret, den tørre humoren, kjærligheten til musikk, eller bare det faktum at vi begge elsker dårlig vær og gode historier. Vi ler av de samme tingene, gråter av de samme sangene, og sier "bare én til, da" med samme overbevisning.
